Lyn McKerr - Mor

"Vi begynte med ABA for 15 år siden. Vår yngste sønn Cillian – den gang 3,5 år – hadde fått diagnosen Asperger syndrom og ADHD. Disse tilstandene var nesten helt ukjente da, og fremtiden så veldig mørk og skremmende ut. Cillian sov lite, var ekstremt aktiv og ble veldig opprørt over endringer i rutinene.

Kommunikasjonsferdighetene var dårlige (han hadde ikke øyekontakt og et språknivå tilsvarende 18 måneder da han ble kartlagt ved skolestart), og vi kunne ikke ta ham med på besøk eller på butikken fordi han hele tiden prøvde å stikke av. Det var ikke mulig å spise ute eller dra på ferie. Han reagerte ikke på navnet sitt, han satt ikke rolig, han lekte ikke ordentlig med leker, sang ikke, og så ikke på TV utenom korte reklameinnslag eller deler av barnetv. På dette tidspunktet fikk han også en diagnose som innebar moderate læringsvansker.

Vi fikk ingen hjelpsomme råd fra psykiateren, barnelegen eller PPT-psykologen vi var i kontakt med om hvordan vi skulle håndtere disse vanskelige atferdene. Helt tilfeldig, og gjennom hans bekjentskap med fastlegen vår, traff vi Dr. Mickey Keenan og begynte vår opplæring som ”autismeterapeuter”. De atferdene vi begynte med var Cillians kommunikasjon, øyekontakt og å arbeide med oppgaver en viss tid – disse ble raskt bedre. ABA endret livet vårt totalt og stikk i strid med rådet fra PPT-psykologen kunne Cillian begynne på den samme vanlige skolen som brødrene og søsterene sine.

Akademisk sett var han svært kapabel (på tross av den tidligere gitte diagnosen lærevansker) og han ble bedre og bedre til å snakke. På den tiden hadde PEAT blitt dannet og lærerne på skolen hans (spesielt assistenten Maire) var veldig involvert i den ABA-treningen som ble gitt. Denne støtten fra PEAT har fortsatt gjennom ungdomsskolen og videregående, helt opp til univeristetet hvor ABA sammen med studentrådgivningstjenesten hjelper ham med overgangen til mer selvstendig læring og en større sosial arena. Vi tror ikke at alt vil bli problemfritt, men ABA lærer deg å ikke bli redd for utfordringer. Jeg kan ikke forestille meg hvor Cillian ville vært i dag hvis vi ikke hadde møtt Mickey og med hans hjelp hadde tatt de første små stegene."

Marie McCrory - mor

Kunnskap om ABA har myndiggjort meg til å hjelpe min sønn til å ovekomme utfordringene og tilegne seg nye ferdigheter. Vi har nå et sterkt og godt forhold og vi har en mye bedre livskvalitet siden vi kommuniserer godt og er mer sosiale.

Sønnen min går nå på videregående og har venner, noe jeg en gang trodde var umulig. ABA gir deg håp!

Karen Gallagher - mor

"Det var rett før Patrick ble to år at jeg fikk mistanke om at det kunne være problemer. Den lille gutten min hadde tydelig vansker med å snakke og med kommunikasjon generelt. I tillegg virket han også lite villig til å leke med andre barn.

Da han begynte i barnehagen innså vi at det var ganske store problemer. Han fikk store raserianfall for ting som å vente på sin tur i lek. På den tiden fikk jeg minstanke om at Patrick, som er nest yngst av våre fem barn, hadde autisme og den mistanken var knusende. Diagnosen ble til slutt bekreftet av spesialister i mai 2005. For å finne ut mer om ABA kontaktet jeg Dr. Mickey Keenan ved University of Ulster, fordi jeg flere ganger hadde hørt ham omtalt som ekspert på autisme.

Han hadde god tid til å snakke med meg husker jeg. Han spurte hva de andre fagfolkene jag hadde vært i kontakt med hadde sagt. De hadde stort sett fortalt meg at jeg bare måtte akseptere det. Dr. Keenan derimot, var så optimistisk og positiv.

Kort tid eterpå satte vi i gang med et intensivt hjemmeprogram som vi finansierte selv med hjelp fra PEAT. Vi jobbet med sønnen vår omtrent 30 til 35 timer hver uke, og lærte ham basisferdigheter som å sette sammen noen ord til en setning og å gjenkjenne farger. Han lærte så fort at han i løpet av tre til fire måneder begynte med mer avanserte emner som regning og skriving. Hans IQ økte fra en premåling på 75 til gjennomsnittsskåren 99.5 på bare fem måneder. Patrick går nå på en vanlig skole og fortsetter å ta store skritt fremover på alle områder i livet. Han gjør det bra på skolen og han har venner på skolen."